Mennesker med kroniske sykdommer behøver grundig kartlegging av sykdomsbildet før de får utført estetisk-dermatologiske behandlinger. Dette gjelder også pasienter med diabetes.

Vi kan skille mellom følgende typer diabetes:

Diabetes er definert som en kronisk metabolsk sykdom. Sykdommen skyldes nedsatt eller ingen produksjon av insulin – et hormon produsert av bukspyttkjertelen (pancreas).

• Diabetes type 1 (autoimmun)
• Diabetes type 2 (insulinresistens)
• Svangerskapsdiabetes

Hver av disse sykdommene er forskjellige og oppstår av ulike årsaker. Mange har en tanke om at diabetes generelt skyldes latskap og dårlig livsstil, men dette er ikke nødvendigvis riktig. Pasienter med diabetes type 2 sliter ofte med fedme, men denne tilstanden kan ha underliggende årsaker som genetisk disposisjon, underliggende sykdommer og psykologiske problemer. I motsatt fall kan pasienter med diabetes type 1 være slanke og atletiske. De kan rammes av sykdommen allerede i barndommen eller ung alder, og sykdommen er ikke et resultat av dårlig livsstil, men skyldes at kroppen angriper og ødelegger eget vev.

Lite kunnskap blant allmennheten om diabetes kan føre til at det blir vanskeligere å oppdage symptomer på et tidlig stadium. Dersom symptomer for diabetes type 2 blir oppdaget tidlig kan man hindre at sykdommen utvikler seg. For pasienter med diabetes type 1 inntrer symptomene ofte akutt, og det er dermed viktig å handle raskt for å sikre liv og helse. Hos pasienter som rammes av diabetes type 2 kan sykdomsbildet utvikle seg over lang tid, og symptomene kan dermed være vanskeligere å fange opp.

Symptomer:

• økt tørste
• aceton-ånde
• kronisk svakhet
• hyppig urinering
• overdreven søvnighet
• synsproblemer (uskarpt bilde, dobbeltsyn)
• økt appetitt ledsaget av vekttap
• tilbakevendende inflammasjon i hud, tannkjøtt eller blære
• tørr hud
• tregere sårheling
• lett blåmerke
• prikking i føttene
• irritabilitet, deprimert humør
• hos kvinner – inflammasjon i skjeden; hos menn – problemer med ereksjon

Dersom pasienten opplever flere av disse symptomene er det viktig å oppsøke lege og eventuelt spesialit slik at riktig diagnostikk blir gitt.

Insulinresistens

Utviklingen av diabetes type 2 begynner med insulinresistens. Symptomene på dette kan ofte vise seg flere år før sykdomsbildet blir fremtredende nok til at pasienten blir diagnostisert. Hvis symptomene likevel oppdages tidlig kan vi hindre sykdommen i å utvikle seg. Regelmessige kontroller hos lege er derfor avgjørende for profylakse, også for å hindre ulike bivirkninger som kan være skadelig for helsen.

Insulinresistens rammer som nevnt over ofte overvektige mennesker med dårlig livsstil. Men sykdommen kan også ramme mennesker med leversykdommer. Dette understreker viktigheten av behovet for forebyggende legeundersøkelser for å avdekke symptomer. 

Relative og absolutte kontraindikasjoner for estetisk-dermatologiske undersøkelser

Før legen eller sykepleieren utfører estetisk-dermatologiske behandlinger må det gjøres en helsevurdering av pasienten, og pasienten må fylle ut egenerklæring. Dette gjøres for å avdekke eventuelle kontraindikasjoner for behandling. Vi skiller kontraindikasjonene inn i relative og absolutte kontraindikasjoner. Sistnevnte inkluderer blant annet aktiv kreft eller graviditet. Diabetes klassifiseres som en relativ kontraindikasjon, men hva innebærer egentlig dette? Nøkkelen er å finne ut hvor avansert sykdomsbildet til pasienten er, og om sykdommen er godt eller dårlig regulert. Det vil også være relevant og kartlegge hvilke medisiner pasienten tar grunnet fare for interaksjoner mellom medisinene og behandlingen som skal utføres. Ansvarlig lege bør være med i vurderingen dersom det er sykepleier som skal utføre behandlingen, for å sikre et godt tverrfaglig samarbeid.

Dersom sykdommen er dårlig regulert bør man ikke behandle pasienten ettersom det kan få alvorlige konsekvenser for helsen.

Diagnostisert sykdom eller udiagnostisert

Sykdomsbildet hos pasienter er enklere å kartlegge når pasienten er diagnostisert. I motsatt fall kommer det ofte inn pasienter i klinikk, uvitende om at de er syke. Riktig helsevurdering blir dermed komplisert og vanskelig, og ved tvil er det viktig å henvise pasienten til spesialist for utredning. Dessverre er det noen pasienter som velger å holde tilbake informasjon om egen helse for å få utført dermatologisk behandling selv om de har en kontraindikasjon. Dette kan få store følger for pasientens helsetilstand ettersom behandler ikke vet hva som går galt.

Hos Derma Medica medisinske hudklinikk 

Det er verdt å understreke at diabetes ikke utelukker muligheten for å få utført dermatologisk behandling dersom sykdommen er godt regulert. Det som derimot er viktig er at du som pasient går til en seriøs behandler som tar vare på helsetilstanden din og behandler eventuelle komplikasjoner som oppstår. Selv en minimalt invasiv prosedyre kan skape mye skade dersom man ikke viser forsiktighet og har respekt for sykdomsbildet.

Et tett samarbeid mellom sykepleier og ansvarlig lege, og ikke minst med pasienten selv for å opplyse om mulige komplikasjoner, er avgjørende for en trygg behandling. Diabetes kan forårsake forstyrrelser i immunsystemet samt blodpropp, og det er viktig at behandler kjenner til disse bivirkningene. Personer med diabetes lider ofte av kroniske inflammasjoner i huden, utslett og dermatitter, og sår som ikke vil eller bruker lang tid på å gro. 

Personer med diabetes type 2 og en dårlig livsstil har ofte en pH på huden som er mer alkalisk enn andre, noe som kan føre til bakterie- og soppinfeksjoner. Insulinresistens forstyrrer også kollagenmetabolismen, og fibrose og arrdannelse er dermed en mulig bivirkning av dermatologibehandlinger. Disse bivirkningene er sjelden en fare for pasienter med en godt regulert diabetes. Det er likevel viktig at de tar forhåndsregler før og etter behandling, og at de har lav terskel for å ta kontakt ved behov. 

Tverrfaglig samarbeid

Den tverrfaglige tilnærmingen er nøkkelen til å utføre prosedyrer hos personer med diabetes eller insulinresistens. Tett samarbeid mellom ulike spesialister er uvurderlig, og dette kan inkludere sykepleier, medisinsk hudlege, diabetesspesialist, endokrinolog eller gynekolog. Det er nødvendig å ha en helhetlig, individuell tilnærming til pasienten. Det er også viktig å huske at bruk av estetisk-dermatologiske behandlinger bare er effektivt på problemer som ikke skyldes selve sykdommen. Pasientene må sees ut fra et helhetlig perspektiv.