Bruksisme

Bruksisme er en lidelse preget av unormal søvnrytme, og kjennetegnes av voldsom tanngnissing som medfører stor tannproblematikk hos pasientene.

Det fysiske resultatet av denne tilstanden er store skader på tennene, blant annet sprekk i emaljen, ising og overfølsomhet, slitasje, og smerter i tyggemuskulaturen. Bruksisme er ofte ledsaget av vedvarende spenningshodepine, smerter i nakke og skuldre, og søvnforstyrrelser. Vi skiller mellom to typer av bruksisme: bruksisme på natt, og bruksisme på dagtid. Tannskadene kan være like fremtredende i begge tilfellene.

Bruksisme på dagtid er mest vanlig hos kvinner, og nattlig bruksisme har lik forekomst hos begge kjønn. Ca 8-16% av befolkningen lider av den ene eller andre formen for bruksisme. Et interessant funn er at tilstanden er dobbelt så vanlig hos røykere som hos ikke-røykere.

Etiologien til bruksisme

En av hovedårsakene til lidelsen er overdrevent stress og psyko-emosjonelle lidelser. Diagnostikk bør være basert på resultatene av polysomnografiske undersøkelser, søvn og tannundersøkelser. Bruksisme kan forekomme alene eller sammen med nevrologiske lidelser som Parkinsons sykdom, epilepsi, cerebral parese eller ved avhengighet av psykoaktive stoffer.

Langvarig tanngnissing resulterer i økning i spenningsmuskulatur og har negativ påvirkning på m.masseter (hypertrofi). Foretrukken behandling er intramuskulær injeksjon med botulinumtoksin A i m.masseter for å klippe forbindelsen mellom nerve og muskel slik at muskelen slapper av. Kontraindikasjoner for behandling må vurderes i forkant.

Botulinumtoksin produseres av bakterier

Botulinumtoksin er et stoff som produseres av positive anaerobe staver (Clostridium). Disse bakteriene, som finnes naturlig i miljøet, produserer sporer som under spiring frigjør det kjente nevrotoksinet. Toksinet ble oppdaget i 1817 av den tyske legen Justin Kerner under en undersøkelse av liket til en pasient som døde av forgiftning etter å ha spist gammel pølse.

For tiden er åtte typer av toksinet kjent, dvs. A til H. Isolering av botulinum type A begynte på 1920-tallet. Det var også på dette tidspunktet at mulige terapeutiske bruksområder av toksinet ble undersøkt for første gang. På 1970-tallet utførte Alan Scott en studie der botulinumtoksin ble injisert intramuskulært hos en pasient med spasmer for å indusere lammelse. 

Botulinumtoksinmolekyler er et polypeptid som består av to kjeder. En tung kjede med en molekylvekt på 150 kDa og en lett på 50 kDa. Edward Schanz og Alan B. Scott var pionerer innen terapeutisk bruk av botulinumtoksin på slutten av 1970-tallet. Først ble toksinet brukt som behandling mot ulike former for spasme, før det ble tatt i bruk innen dermatologisk medisin.

Medisinsk bruk og kontraindikasjoner

Botulinumtoksin ble registrert i Polen og autorisert for første gang i 1996. Registreringen ble fornyet i 2001. Det brukes i plastikkirurgi, nevrologi og nefrologi, migrenebehandling, salivasjonsforstyrrelser og i dermatologisk medisin i ansikt og på hals. Vanlige toksiner er Botox, Azzalure, Vistabel, Dysport, Xeomin og Bocouture.

Kontraindikasjoner for behandling med botulinumtoksiner er lungekreft, leukemier og lymfomer. Legemidlet bør ikke administreres til gravide og ammende kvinner og pasienter som lider av multippel sklerose. Behandling med antibiotika (penicillin, kanamycin, gentamicin, streptomycin), aminoglykosider, malariamedisiner, immunsuppressiva og hudinfeksjoner i administrasjonsområdet er kontraindikasjoner for bruk av botulinumtoksin. Samtidig bruk av legemidler som virker gjennom det kolinerge systemet, som kan redusere den terapeutiske effekten av toksinet, bør utelukkes. Disse inkluderer kloramin brukt til behandling av revmatoid artritt og lupus erythematosus, legemidler administrert ved glaukom: pilokarpin og neostigmin, og legemidler anbefalt ved Alzheimers sykdom: donepezil og rivastigmin. Disse preparatene forbedrer funksjonen til det parasympatiske systemet og kan redusere effekten av toksinet.

Virkningsmekanismen til botulinumtoksin

Virkningsmekanismen består i å blokkere frigjøringen av acetylkolin – en nevrotransmitter i det parasympatiske systemet – nødvendig for nevromuskulær ledning. Muskelkontraksjon er et svar på stimulering, ledsaget av en økning i konsentrasjonen av kalsiumioner i cytoplasma i nerveender. Kalsiumioner lar acetylkolin binde seg til cellemembranen via et proteinkompleks foran den synaptiske kløften og binde seg til den nikotiniske reseptoren i muskelcellen. Proteinkomplekset består av tre typer proteiner: VAMP (synaptobrevin), SNAP-25 (synaptosomalt protein) og syntaksin.

Frigjørelsen av acetylkolin fra nerveenden til synapsen er avhengig av proteinkomplekset. Et spesifikt enzym i stoffets lette kjede samhandler med en av komponentene i proteinkomplekset. Når det gjelder toksin type A, er dette SNAP-25 -proteinet. På denne måten forhindrer kombinasjonen av toksinet med proteinkomplekset frigjøring av acetylkolin i den synaptiske spalten. Dermed er ledningen av impulsen fra nervecellen til muskelen blokkert. Forbindelsen mellom proteinkomplekset og toksinmolekylene er irreversibel. Ny nevromuskulær ledning skjer gjennom spredning av nye aksonale nervebunter og regenerering av endemuskelplatene. 

Metabolismen til botulinumtoksin er dynamisk, og siden halveringstiden er omtrent 10 timer, skilles produktene med nedbrytning ut i urinen innen 24 timer. Den biologiske effekten vises opptil 10 dager etter legemiddeladministrasjon og varer i 3 til 5 måneder. En 12-ukers pause mellom neste dose av stoffet anbefales.

Gunstige effekter i flere måneder

Portrait of smiling senior woman relaxing on couch at home. Happy mature woman sitting on sofa and looking at camera. Closeup of lady relaxing at home.

Injeksjon med botulinumtoksin tolereres godt av pasienter. P.t. er det det eneste stoffet som viser gunstige effekter i flere måneder når det kommer til muskelavslapning. Analysen av virkningsmekanismen for botulinumtoksin type A på blokkering av nevromuskulær ledning, samt de gunstige resultatene oppnådd innen estetisk medisin utgjør grunnlaget for den brede anvendelsen av dette stoffet i behandlingen av bruksisme. Det er et trygt og effektivt stoff, forutsatt at det administreres i riktige doser og av kvalifisert helsepersonell.