Injeksjoner med hyaluronsyre

Injeksjoner med hyaluronsyre bør utføres av personell som kjenner prinsippene for behandling av bivirkninger og komplikasjoner, og som kan administrere hyaluronidase. De viktigste indikajsonene for bruk av hyaluronidase er granulomer, vaskulære komplikasjoner og bakterielle biofilminfeksjoner.

Anna Markowicz-USA, MD, PhD

Det finnes omtrent 200 typer dermatologiske fyllstoffer tilgjengelig i Europa, produsert av over 50 forskjellige selskaper. Det mest anerkjente fyllstoffet er hyaluronsyre, som ble introdusert på markedet i Sverige i 1996. De vanligste bivirkningene etter denne behandlingen er granulomer, biofilm (bakteriell infeksjon), og den mest alvorlige vaskulære komplikasjonen: hudnekrose. Tap av syn er også en svært alvorlig komplikasjon som på verdensbasis har blitt dokumentert ca 150 ganger. 

Indikasjoner for bruk av hyaluronidase

Ved administrering av hyaluronsyrepreparater må behandleren overholde hygieniske krav ved gjennomføring av prosedyren. De ulike selskapene som selger hyaluronsyrepreparater er ansvarlig for å sørge for at preparatet har riktig tverrbinding, og at ingen bakterietoksiner finnes i preparatet. Feil administrering eller feil innhold kan føre til komplikasjoner hos pasientene. Pasienten selv kan ha underliggende inflammasjon/sykdom som også fører til komplikasjoner ved behandling, og dette kan eksempelvis være tannproblematikk, bihulebetennelse og herpes. For å løse opp hyaluronsyrefilleren ved komplikasjoner, er bruk av hyaluronidase nødvendig.

Hyaluronidase – et enzym 

Hyaluronidase depolymeriserer hyaluronsyre, og som et resultat avtar viskositeten til fyllstoffet. Hyaluronidase brukes i medisinske behandlinger, for eksempel som et stoff som letter absorpsjon av store voluminjeksjoner, for behandling av intraokulære blødninger, for å redusere symptomene etter feilaktig administrering av ekstravaskulær tiopental, og i estetiske behandlinger for å løse opp hyaluronsyre. 

Viktighetsregler for administrasjon av hyaluronidase 

En intradermal test for å utelukke allergi bør utføres før første administrering, og helst før pasienten mottar behandling med hyaluronsyrefiller dersom det er mistanke om allergi. Resultatet av den dermale testen observeres etter 72 timer. Ved negativt resultat kan hyaluronidase administreres. Alle pasienter som gjennomgår denne behandlingen bør informeres om bivirkninger. Den grunnleggende oppgaven er å samle pasientens helseopplysninger før man utfører en allergitest da dette vil beskytte pasienter mot livstruende komplikasjoner.

I følge prof. Olszański, en fremragende ekspert på estetiske behandlinger, bør hyaluronidase kun administreres innenfor utløpsdato. Når man utfører allergitesten for hyaluronidase, bør det brukes 20 U etter at det er blandet i riktig mengde saltvann. Etter 3 dager observeres testresultatet. I tillegg råder prof. Olszański til å utføre en prikktest av disse allergenene: histamin, kontrollmåling (0,9% Natrii Chorati), oksekjøtt eller sau, avhengig av opprinnelsen til hyaluronidaseenzymet som brukes.

Hyaluronidase for behandling av komplikasjoner

Hyaluronidase er et protein av animalsk opprinnelse. Ofte er det hentet fra sau eller storfetestikler. I en liten gruppe pasienter kan omtrent 0,1% utvikle øyeblikkelig type I og type IV reaksjon. Hyaluronidase har blitt brukt innen medisin i mange år, blant annet i onkologi, plastisk kirurgi og anestesi. Det har blitt brukt med suksess i estetiske behandlinger i over 15 år. Det vanligste symptomet på allergi er en lokal reaksjon – hevelse, erytem, ​​kløe, og svie lokalt på stedet. 

En annen komplikasjon er Quinckes angioødem, som er mindre hyppig. Denne sykdommen i hud og slimhinner er preget av begrensede hevelser som er smertefrie, ikke-inflammatoriske, ikke kløende, motstandsdyktige mot trykk og oppstår gjerne i ansiktet, lemmer og leddområder. Det kan også oppstå hevelser i slimhinnene, i luftveiene og mage-tarmkanalen. Hevelsen forsvinner spontant eller med behandling innen 24-72 timer.  Angioødem kan være livstruende dersom det oppstår i halsen eller strupehodet, og pasienten kan få respirasjonsproblemer, noe som igjen kan føre til kvelning og følgelig død.

Anafylaktisk sjokk på grunn av behandling med til hyaluronidase ble først beskrevet av Ebo i 2005. 

Hvis en allergisk reaksjon oppstår etter administrering av hyaluronidase, må man administrere steroider og/eller antihistaminer. Derfor bør slike behandlinger alltid utføres i en medisinsk klinikk som har disse legemidlene tilgjengelig, i tilfelle livstruende allergi og komplikasjoner.