Hvordan lese ingredienslisten?

Sammensetningen av alle kosmetiske produkter må deklareres i INCI, i henhold til lov fastsatt av EU. Denne ingredienslisten må vises på produktemballasjen eller på pakningsvedlegget som medfølger alle produkter.

Først i 1997 opprettet EU krav om innholdsfortegnelse med ingredienser i kvantitativ fallende rekkefølge. Ingrediensene med høyest konsentrasjon er listet først, og til slutt finner vi ingrediensene som ikke overstiger 1%.

Hvordan lese sammensetningen av ingrediensene

For at et produkt skal kunne jobbe med et spesifikt problem må vi sjekke om det aktuelle produktet har høy nok sammensetning av nødvendige ingredienser. Preparatet vil ikke være effektivt dersom den/de aktive ingrediensen(e) er listet sist i innholdsfortegnelsen.

Se etter informasjon på emballasjen om preparatet er komedogent, som betyr at preparatet kan tette porer og utførselsganger. Se også etter eventuelle ingredienser som kan virke irritativt på huden. Ved å ta disse forhåndsreglene unngår man uønskede bivirkninger av produktet.

Aktive stoffer

Planteekstrakter i hårprodukter, som ekstrakt luceryny (AlfalfaExtract), ekstrakt av humle (HumulusLupulusConeExtract), rosmarin ekstrakt (RosmarinusOfficinalisLeafExtract), eller ekstrakt av gul søt kløver (MelilotusOfficinalisExtract), er eksempler på ingredienser som kan gjøre håret blankt.

Salvieekstrakt (SalviaOfficinalisLeafExtract) har antiseptiske egenskaper, og er ofte en komponent i produkter beregnet for fet hodebunn.

Salisylsyre er keratolytisk og reduserer keratinkuler (milier) fra overflaten av stratum corneum. Normalisering av keratosen i stratum corneum er viktig i anti-keratoseprofylakse.

Siden keratose ofte er ledsaget av kløe og svie kan sammensetnignen med allantoin og d-panthenol akselerere tilhelingen av sår.

Ved mye talgproduksjon må talgkjertlene reguleres. Soppekstrakten Fomes Officinalis har en seboregulatorisk funksjon ved å redusere produksjonen av sebocytter. Denne ekstrakten etterlater porene rene over lengre tid.

Ved problematikk knyttet til uønsket hårtap er aminosyrene arginin, alanin, glycin, serin, valin, prolin, treonin, isoleucin, histidin og fenylalanin essensielle i behandlingen for å binde proteinet keratin i dannelsen av nytt hår. Arginin er en av de viktigste forløperne til keratin, og trenger direkte inn i hårsekken og stimulerer celleaktivitet. Ornitin er en aminosyre som er ansvarlig for revitalisering av miniatyriserte hårsekker. Cirtullin eliminerer biprodukter som er igjen fra formasjonsprosessen av aminosyrer.

SLS

De fleste sjampoprodukter tilgjengelig på markedet inneholder natriumlaurylsulfatet SLS (Sodium Lauryl Sulfate), natriumsalt av etoksylert alkohol SLES (Sodium Laureth Sulfate), ALS (Ammonium Lauryl Sulfate), og ALSE (Ammonium Laureth Sulfate) med natriumklorid.

SLS og SLES er billige syntetiske vaskemidler som lenge har vært brukt i industrien for avfetting og rengjøring av utstyr og rom. De finnes i svært mange sjampoprodukter, vaskegeleer eller badelotion. Dette er kjemiske forbindelser som skaper bedre skumdannelse av produktet de tilsettes i, og fører til at håret og huden tørker ut. De forstyrrer også utskillelsen av talg og svette, og virker irritativt på huden (kan føre til kløe og eksem). Forbindelsene kan føre til uønsket pigmentering, inflammatoriske lesjoner og små milier. De har en særlig negativ effekt på sensitiv eller talgproduserende hud, og på huden til barn og spedbarn.

Hydrerende stoffer

Disse stoffene er vannløselig og har evnen til å holde på væske. Ved påføring av hydrerende stoffer i hodebunnen blir miljøet til hårsekkene bedre, og hårsekkene er dermed i stand til å oppta næring bedre. 

Hydrerende midler i kroppsprodukter bør være tilpasset slik at de ikke tetter porene. De bør gi og bevare fuktighet, og forhindre at selve produktet ikke tørker ut. Gode hydrerende ingredienser kan være aloe vera (aloe barbadensis ekstrakt, aloe barbadensis bladjuice), glyserol (glyserin), urea, hyaluronsyre (hyaluric acid), honning, sorbitrol, natriumsalt av melkesyre (natrium laktat), propylenglykol, fruktose (gructose) eller glukose.

Konserveringsmidler

Parabener har blitt brukt i flere tiår som konserveringsmidler i kosmetiske produkter, medisiner og matvarer. De er essensielle og de mest kontroversielle kosmetiske råvarene. Disse forbindelsene blir ofte omtalt som toxiske, men benyttes i svært lave konsentrasjoner med høy sikkerhetsmargin, og sørger for at produktet ikke skader huden på grunn av forråtnelse. Kosmetiske allergier er et annet tema. Konserveringsmidler og parfyme i hudpleieprodukter kan være årsaken til at noen utvikler kosmetiske allergier. Det har blitt gjennomført en rekke studier på effektene av konserveringsmidler i kosmetiske produkter, men konklusjonen vedrørende dette er ikke klar.

Tre evalueringsmetoder ble brukt i studiene:

• Det absolutte antall allergier registrert i et gitt område (helseinstitusjon)
• Patch screeningtester – prosentandel av allergiske personer i forhold til antall respondenter
• Andel allergier i forhold til hyppigheten av bruk av produkter med et gitt konserveringsmiddel (SEQ)

I sjampoprodukter er mest irritasjon og overfølsomhet hos brukeren forårsaket av metylparaben eller propylparaben. Derfor bør ingrediensen unngås i produktet, spesielt for personer med sensitiv hud og barn.

Parfymeallergi

Personer med sensitiv hud, de som er utsatt for atopi eller sensitiviserte tilstander, må være spesielt oppmerksomme på parfymeallergi. I EU-land er loven om kosmetikk regulert av europaparlaments- og europarådets EF-nummer. Ihht. forskriften er produsenter ikke pålagt å oppgi navn på duft som anvendes i kosmetikk, men kan i stede bruke ordene duft, aroma eller parfyme. Mengden av disse som ligger igjen på huden skal ikke overstige 0,001%.

Potensielle allergifremkallede dufter tilsatt kosmetiske produkter kan ofte forårsake hudreaksjoner som irritasjon, kløe, kontaktdermatitt, urtikaria og forverring av atopisk dermatitt.

De fleste dufter fremstilles syntetisk, men noen kan også være av naturlig opprinnelse. Som oftest fremstår de som aktive stoffer i essensielle oljer, for eksempel geraniol, som er en bestanddel av mange oljer, inkl. rose, geranium, palmaceous, citronella m.m.

Oppsummering

Aktive ingredienser, hjelpestoffer eller konserveringsmidler. Disse tre komponentene er hva man bør ta hensyn til når man velger trikologiske preparater for hodebunnsproblemer eller hårtap. Andre ingredienser er nødvendig for dehydrert hud (f.eks. hyaluronsyre), for hud som er utsatt for keratose, og for irritert hud (f.eks. allantoin).